Knallharde utslippsmål fremtvinger nye løsninger

Blant mange kriser er klimakrisen den største vi står overfor. Utslippskutt er den viktigste jobben, men det betyr også nye muligheter for byggenæringen.

– Det må bygges mange klimaløsninger – og hvem skal bygge det? Det er byggenæringen. Her ligger det et stort marked for oss, sier Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenærings Landsforbund (BNL).

På NOBB-konferansen i 2022 var hun tydelig på at jobb nummer én er å kutte utslipp, og det i en helt annen takt enn vi har sett frem til i dag. I 2021 var den samlede utslippsreduksjonen i Norge på 0,3%. Målet er å kutte 55% innen 2030.

Det betyr at tempoet må økes radikalt på flere fronter. Selv om dette ser vanskelig ut er, Hauge optimistisk. Dette er det flere årsaker til.

Se foredraget fra NOBB-konferansen 2022

– Vi er heldige i denne bransjen

Klimautfordringene og utslippsmålene fremtvinger nye løsninger som må utvikles og bygges, og det er en klar oppside for byggenæringen.

– Vi er nødt til å bygge batterifabrikker og bygge ut vindkraft, både til havs og på land. Byggene våre må energieffektiviseres, eksemplifiserer Hauge.

– Sånn sett er vi heldige i denne bransjen. Vi må selvfølgelig kutte våre egne utslipp, men så har vi også et marked for å bygge de nye løsningene. Andre deler av næringslivet må rett og slett finne på andre ting å gjøre, fortsetter hun.

Holdningsmessig u-sving

Ikke minst er Hauge positiv fordi hun ser en tydelig vilje til omstilling. Hun startet å jobbe i byggenæringen tilbake i 2008. Siden den gang mener Hauge at holdningene i næringen har tatt en u-sving. Eksempelvis ble datidens nye energikrav i byggeforskriftene mottatt med alt annet enn entusiasme.

– Tonen var: Nei, dette går ikke, vi går konkurs. Vi må ha mer penger fra staten. Vi trenger hjelp til kompetanseheving, erindrer Hauge.

Nå har bildet snudd fullstendig. Nå stiller byggenæringen selv krav, motsatt vei.

– I dag er det en samlet byggenæring som sier at de vil ha klimagasskrav til byggematerialer i byggteknisk forskrift, som mener at dagens forskrift ikke er god nok. En næring som vil ha en nedtrappingsplan fram mot 2030. Jeg vet ikke om så veldig mye annet næringsliv som spør om reguleringer, sier BNL-direktøren.

Flere forutsetninger må på plass

Men selv om byggeprosjektene blir flere og viljen til endring er stor, må det flere forutsetninger på plass om utslippsmålene skal nås. Hauge ramser opp en rekke.

– Vi må prise utslippene, og det kommer til å komme. Det blir dyrere med alt som slipper ut C02, sier hun.

Hauge mener også at det må være et marked som konkurrerer mer på klimaprestasjon.

Vi må prise utslippene, og det kommer til å komme. Det blir dyrere med alt som slipper ut C02.

– Jo mer man får lov til å konkurrere på klimaet, desto mer lønner det seg for de bedriftene som har mindre klimafotavtrykk.  Dette vil også være et konkurransefortrinn for norsk byggevareindustri, for de er ofte bedre på klima enn importerte byggevarer, fastslår BNL-direktøren.

Både pisk og gulrot

Ikke minst peker Guro Hauge på at både reguleringer og insentiver vil spille en sentral rolle.

– Vi trenger en del reguleringer som beskriver minstekravet. Byggenæringen responderer veldig godt på krav og er gode til å omstille seg, men det nytter ikke bare med pisk.

Hva hver enkelt bedrift gjør er selvsagt viktig, men hun mener det er naivt å tro at byggenæringen kan løse dette felles problemet på egenhånd.

– Vi trenger rammevilkår som stimulerer. Noe er det i dag, men det må komme veldig mye sterkere insentiver. Klimaprestasjonen og klimafotavtrykket må være veldig mye mer avgjørende enn det har vært til nå, sier hun.

– Det hadde vært veldig spennende om vi kunne hatt et regelverk som premierte de som bygde «Paris-proof», eksemplifiserer Hauge.

Trenger gode data

At omstillingene fremover blir store, og mye større enn man har vært vant til, er BNL-direktøren svært tydelig på.

– Klima er komplekst. Vi trenger gode data for å gjøre de riktige tiltakene og ta de rette beslutningene, sier Hauge.

NOBBs initiativ med miljødata gjør at man kan tilgjengeliggjøre og digitalisere nødvendige klimadata. Det kan gjøre det lettere å lage klimagassbudsjett tidlig i prosjektene.

– Det blir kjempeviktig. Da kan man få en oversikt over hvor utslippene er og hvor tiltakene bør settes inn. Da kan du følge prosjektet så du er sikker på å nå målene som er satt.

Utslippskutt er det viktigste

Guro Hauge tror det er vesentlig at utarbeidelsen av klimagassregnskap kan skje automatisk, med lave kostnader.

– Dokumentasjon er viktig, men den store innsatsen må rettes inn på å faktisk kutte utslipp, ikke på å dokumentere dem, understreker hun.

Tiden kunne ikke vært knappere. Innen 2030 skal altså utslippene kuttes med 55% – det har Norge meldt inn som en del av Paris-avtalen. Innen 2050 skal utslippene være null.

– Vi må kutte veldig mye og veldig raskt, samtidig som vi utvikler mer løsninger som både er mer effektive og digitale, sier Guro Hauge.