Digitalt produktpass (DPP) er et nytt europeisk rammeverk for å samle, strukturere og dele produktinformasjon digitalt. For byggenæringen innebærer dette at informasjon om byggevarer i økende grad må være standardisert, maskinlesbar og tilgjengelig gjennom digitale systemer – ikke bare lagret i dokumenter eller PDF-filer.

I praksis betyr dette at produsenter må kunne levere produktdata som kan brukes direkte i digitale arbeidsprosesser i verdikjeden. Informasjonen må kunne tolkes likt av systemer hos produsenter, handel, entreprenører og myndigheter – på tvers av land og markeder.

Digitalt produktpass innføres gjennom flere nye EU-regelverk, særlig Økodesignforordningen (ESPR) og den oppdaterte Byggevareforordningen (CPR). Sammen legger disse grunnlaget for en mer digital og standardisert håndtering av produktinformasjon i Europa.

For norske produsenter av byggevarer vil dette gradvis endre hvordan produktinformasjon registreres, struktureres og deles i markedet. Informasjon som tidligere har vært lagret i dokumenter eller interne systemer må i større grad gjøres tilgjengelig som strukturert data.

Her spiller etablerte bransjeplattformer en viktig rolle. NOBB (Norsk Byggtjenestes produktdatabase) har i over 30 år vært en felles infrastruktur for strukturert produktinformasjon i norsk byggenæring. Når kravene til digitalt produktpass nå utvikles i Europa, blir slike plattformer sentrale i å koble produsentenes produktdata til regelverk, standarder og digitale arbeidsprosesser i markedet.

Denne guiden gir en oversikt over:

• Hva digitalt produktpass er
• Hvorfor EU innfører det
• Hva som er vedtatt og hva som fortsatt er under utvikling
• Hvem som påvirkes i byggenæringen
• Hvordan virksomheter kan forberede seg
• Hvordan NOBB kan bidra i overgangen til digitalt produktpass
• Ofte stilte spørsmål om DPP

Et digitalt produktpass (DPP) er et standardisert datasett som inneholder informasjon om et produkt gjennom hele livsløpet. Passet er knyttet til en unik digital identitet som gjør det mulig å hente frem relevant produktinformasjonen digitalt – for eksempel via QR-kode eller andre databærere.

Målet er at produktdata skal kunne brukes direkte av digitale systemer i hele Europa. Informasjonen skal være strukturert på en måte som gjør at den kan tolkes likt av ulike aktører i verdikjeden, fra produsenter og distributører til entreprenører, prosjekterende, myndigheter og eiendomsforvaltere.

For byggevarer kan et digitalt produktpass inneholde informasjon om blant annet tekniske egenskaper, sertifiseringer, miljødata, materialinnhold og informasjon om reparasjon, demontering og videre håndtering av produktet ved slutten av levetiden.

Digitalt produktpass kan derfor forstås som en digital representasjon av produktet – en strukturert informasjonsprofil som følger produktet gjennom hele livsløpet.

En sentral del av digitalt produktpass er at hvert produkt knyttes til en unik identifikator. Denne identifikatoren gjør det mulig å koble sammen produktet og informasjonen som beskriver det.

Gjennom denne identiteten kan relevant informasjon følge produktet gjennom hele livsløpet – fra produksjon og distribusjon til bruk i bygg, vedlikehold, demontering og resirkulering.

I praksis kan denne identiteten representeres gjennom QR-koder eller digitale lenker som er knyttet til produktet. Når koden skannes kan brukeren få tilgang til oppdatert produktinformasjon.

Dette gjør det mulig å hente frem riktig informasjon der produktet faktisk brukes, enten det er på byggeplass, i prosjektering eller i drift og vedlikehold av bygg.

I dag finnes mye produktinformasjon i dokumenter som datablad, sertifikater og tekniske beskrivelser. Disse dokumentene er laget for mennesker og kan være krevende for digitale systemer å tolke og bruke direkte.

Digitalt produktpass bygger derfor på prinsippet om strukturert produktdata. Informasjonen registreres i standardiserte datafelter som kan leses og behandles automatisk av digitale systemer.

Når produktinformasjon struktureres på denne måten blir det mulig å sammenligne produkter mer effektivt, validere dokumentasjon og utveksle informasjon digitalt mellom ulike systemer i verdikjeden.

I norsk byggenæring har arbeidet med strukturert produktdata lenge vært en del av infrastrukturen gjennom NOBB, der produsenter registrerer produktinformasjon i et standardisert format. Disse dataene brukes videre av handelssystemer, logistikkverktøy og andre digitale tjenester i bransjen.

Erfaringen med strukturert produktdata i NOBB gir derfor et viktig utgangspunkt for å møte kravene som kommer gjennom digitalt produktpass.

EU innfører digitalt produktpass for å gjøre produktinformasjon mer tilgjengelig, sammenlignbar og etterprøvbar i det europeiske markedet.

Initiativet er en del av en bredere strategi for mer bærekraftige produkter og en mer sirkulær økonomi. Samtidig skal digitaliseringen av produktinformasjon gjøre det enklere for myndigheter å føre tilsyn og for aktører i markedet å bruke produktdata i digitale arbeidsprosesser.

For byggenæringen innebærer dette at produktinformasjon i større grad må kunne deles digitalt mellom aktører i verdikjeden. Dette forutsetter felles standarder for hvordan data struktureres og utveksles. 

En viktig målsetting med digitalt produktpass er å styrke det indre markedet i Europa. Når produkter dokumenteres på en standardisert måte blir det enklere å sammenligne produkter fra ulike produsenter og land.

Harmoniserte europeiske standarder definerer hvordan produkters egenskaper skal beskrives og dokumenteres. Digitalt produktpass gjør det mulig å gjøre denne informasjonen tilgjengelig digitalt, slik at den kan brukes direkte av systemer i markedet.

Dette kan bidra til mer effektiv handel og bedre grunnlag for å sammenligne produkter på tvers av markeder.

EU ønsker å legge til rette for en mer sirkulær økonomi der produkter og materialer brukes lenger gjennom reparasjon, ombruk og resirkulering.

For å få til dette er det nødvendig å ha bedre oversikt over hvilke materialer produkter består av, hvordan de kan demonteres og hvordan materialene kan håndteres når produktet ikke lenger er i bruk.

Digitalt produktpass gjør denne informasjonen tilgjengelig i et strukturert format som kan brukes gjennom hele produktets livsløp. Dette kan gjøre det enklere å planlegge ombruk, sortering og resirkulering av byggematerialer.

Når produktinformasjon blir digital og standardisert kan myndigheter enklere kontrollere at produkter oppfyller gjeldende regelverk.

Digital tilgang til produktdata gjør det mulig å kontrollere dokumentasjon mer effektivt, identifisere avvik raskere og følge opp produkter som ikke oppfyller kravene.

Dette kan bidra til mer effektiv håndheving av regelverket, samtidig som administrative prosesser for produsenter og myndigheter kan forenkles.

Rammene for digitalt produktpass er allerede etablert gjennom EU-regelverk, men mange detaljer er fortsatt under utvikling og Byggtjeneste er med i denne diskusjonen. Dette er vanlig i større europeiske reguleringer: først fastsettes de overordnede prinsippene, deretter konkretiseres kravene gjennom standarder og mer detaljerte bestemmelser.

For byggenæringen betyr dette at retningen er klar, selv om ikke alle praktiske detaljer er avklart. Virksomheter trenger derfor ikke vente på full avklaring før de begynner å forberede seg. Arbeidet med strukturert produktinformasjon og gode dataflyter vil uansett være nødvendig for å møte fremtidige krav.

Økodesignforordningen, eller Ecodesign for Sustainable Products Regulation (ESPR), etablerer digitalt produktpass som et generelt rammeverk i EU.

Forordningen gjelder et bredt spekter av produktkategorier og har som mål å gjøre produkter mer bærekraftige gjennom hele livsløpet. Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er nettopp digitalt produktpass, som skal gjøre relevant produktinformasjon tilgjengelig i et standardisert og digitalt format.

ESPR definerer de overordnede prinsippene for hvordan digitale produktpass skal fungere. Samtidig åpner forordningen for at konkrete krav kan fastsettes for ulike produktgrupper gjennom egne bestemmelser.

For byggevarer er det særlig Construction Products Regulation (CPR) – byggevareforordningen – som er relevant.

Den oppdaterte CPR-forordningen regulerer hvordan byggevarer skal dokumenteres og gjøres tilgjengelige i markedet. I den nye versjonen av regelverket inngår digitalisering av produktinformasjon som et viktig element, og digitalt produktpass vil være en del av denne utviklingen.

Dette innebærer at produsenter av byggevarer i større grad må levere produktdata i digitale og standardiserte formater som kan brukes av systemer i hele verdikjeden.

Selv om rammene er vedtatt, er mange av detaljene fortsatt under utvikling.

EU vil konkretisere kravene gjennom delegerte rettsakter og harmoniserte europeiske standarder. Disse vil blant annet beskrive hvilke datafelter som skal brukes, hvordan informasjon skal struktureres og hvilke tekniske løsninger som skal benyttes.

For byggevarer forventes de første kravene til digitalt produktpass å bli innført rundt 2028, før ordningen gradvis utvides til flere produktkategorier i årene som følger.

Digitalt produktpass vil påvirke store deler av verdikjeden i byggenæringen. Samtidig vil ansvaret for å levere og vedlikeholde produktinformasjon først og fremst ligge hos produsentene.

Når produktdata blir mer strukturert og digital, vil imidlertid også mange andre aktører i verdikjeden ta informasjonen i bruk.

Produsenter og leverandører som setter byggevarer på markedet vil ha hovedansvaret for produktinformasjonen som inngår i digitalt produktpass.

Dette innebærer at produsenter må sikre at produktdata registreres korrekt, at dokumentasjon holdes oppdatert og at informasjonen kan gjøres tilgjengelig digitalt i et standardisert format.

For mange virksomheter betyr dette at arbeidet med produktdata må bli mer systematisk enn tidligere. Informasjon som tidligere har vært lagret i dokumenter eller interne systemer må i større grad struktureres og vedlikeholdes som data.

Selv om produsentene har ansvaret for dataene, vil mange andre aktører i byggenæringen bruke informasjonen fra digitale produktpass.

Grossister og byggevarehandel kan bruke dataene i sine systemer for produktinformasjon og logistikk. Entreprenører og prosjekterende kan bruke informasjonen i planlegging og dokumentasjon av bygg. Eiendomsforvaltere kan få bedre tilgang til informasjon om produkter som inngår i bygget gjennom hele levetiden.

Når produktinformasjon blir mer strukturert og digital kan den dermed brukes direkte i digitale arbeidsprosesser på tvers av verdikjeden.

For byggenæringen handler digitalt produktpass først og fremst om bedre struktur og kvalitet i produktdata.

Når produktinformasjon standardiseres og gjøres tilgjengelig digitalt, kan den brukes mer effektivt i hele verdikjeden – fra produksjon og handel til prosjektering, bygging og drift av bygg.

Dette er også en naturlig videreføring av digitaliseringen som allerede har pågått i mange år i bransjen.

Digitalt produktpass forutsetter at produktdata registreres i standardiserte datafelter.

Når informasjon struktureres på denne måten blir det mulig å sammenligne produkter mer effektivt, automatisere informasjonsflyt og bruke produktdata direkte i digitale verktøy.

I norsk byggenæring har arbeidet med strukturert produktinformasjon lenge vært en del av infrastrukturen gjennom NOBB, der produsenter registrerer produktdata i et standardisert format som brukes av handelssystemer og andre digitale tjenester i markedet.

Denne erfaringen med strukturert produktdata gir et viktig utgangspunkt for å møte kravene som kommer gjennom digitalt produktpass.

Digitalt produktpass gjør det mulig å knytte informasjon direkte til produkter gjennom hele livsløpet.

Dette kan bidra til bedre dokumentasjon av hvilke produkter som brukes i bygg, mer effektiv oppfølging i drift og vedlikehold og bedre grunnlag for ombruk og resirkulering når bygg endres eller rives.

Når produktinformasjon er tilgjengelig digitalt kan den også brukes i nye typer tjenester og analyser som tidligere har vært vanskelig å gjennomføre.

Selv om mange detaljer fortsatt utvikles, kan virksomheter allerede nå begynne å forberede seg på digitalt produktpass.

Det viktigste arbeidet handler i stor grad om å få bedre kontroll på produktdata og dokumentasjon.

Et naturlig første steg er å få oversikt over hvilke produkter virksomheten setter på markedet og hvilken informasjon som finnes om disse produktene.

Mange virksomheter oppdager at produktdata ligger spredt i ulike systemer, dokumenter og databaser. Ved å kartlegge hvor informasjonen finnes og hvordan den brukes kan man lettere identifisere hva som må struktureres og forbedres.

Et annet viktig steg er å sikre at dokumentasjon er oppdatert, konsistent og lett tilgjengelig.

Dette kan innebære å samle dokumenter som tidligere har vært lagret i ulike systemer, oppdatere informasjon som er utdatert og sikre at data beskrives på en konsekvent måte.

Når produktdata struktureres og vedlikeholdes systematisk blir det også enklere å møte nye krav når de innføres.

Når produktdata først er strukturert kan de brukes i flere systemer og prosesser.

Mange virksomheter arbeider allerede med interne systemer for produktinformasjon, for eksempel PIM-løsninger. Samtidig må data ofte deles med aktører i markedet.

Her spiller felles bransjeplattformer en viktig rolle. Gjennom NOBB kan produsenter levere strukturert produktinformasjon til byggevarehandelen og andre aktører i markedet. Dette gir en etablert dataflyt som kan videreutvikles i takt med kravene som kommer gjennom digitalt produktpass.

NOBB er databasen for produktinformasjon i norsk byggenæring og brukes av store deler av markedet til å dele strukturert produktdata.

Gjennom mer enn tre tiår har plattformen utviklet seg til å bli en felles infrastruktur for produktinformasjon i bransjen. Produsenter registrerer produktdata i NOBB, og informasjonen brukes videre av handelssystemer, logistikkverktøy og andre digitale løsninger i verdikjeden.

Når digitalt produktpass nå utvikles i Europa bygger mange av prinsippene på de samme grunnidéene: strukturert produktinformasjon, standardiserte data og digital tilgjengelighet.

I NOBB registrerer produsenter produktinformasjon i et standardisert format som gjør det mulig for andre systemer å bruke dataene direkte.

Dette innebærer at produktdata kan brukes i blant annet handelssystemer, prosjekteringsverktøy og digitale tjenester i byggenæringen.

Arbeidet med strukturert produktdata i NOBB gjør det derfor enklere for produsenter å møte kravene som kommer gjennom digitalt produktpass.

Et viktig prinsipp for mange produsenter er å ha ett sted der produktinformasjon kan registreres og vedlikeholdes.

Når data først er strukturert kan de gjenbrukes i flere sammenhenger – både i interne systemer, i markedet og i forbindelse med regulatoriske krav.

Gjennom NOBB kan produsenter allerede i dag levere produktinformasjon til en felles bransjeplattform. Etter hvert som kravene til digitalt produktpass utvikles vil slike etablerte dataflyter kunne spille en viktig rolle i hvordan produktinformasjon deles i markedet.

PDF-dokumenter er laget for mennesker og må leses manuelt. Digitalt produktpass består derimot av strukturert informasjon som kan brukes direkte av digitale systemer. Dette gjør det mulig å sammenligne produkter, kontrollere dokumentasjon og utveksle data automatisk.

Nei. Kravene vil bli innført gradvis for ulike produktgrupper gjennom EU-regelverk og harmoniserte standarder.

De første kravene for byggevarer forventes rundt 2028, før ordningen gradvis utvides til flere produktkategorier i årene som følger.

Et PIM-system brukes ofte til å håndtere produktinformasjon internt i virksomheten. NOBB fungerer derimot som en felles markedsplattform der produktinformasjon deles i et standardisert format i byggenæringen.

For mange produsenter vil derfor interne systemer og bransjeplattformer som NOBB ha ulike, men komplementære roller i arbeidet med produktdata.