Er byggenæringen klare for digitale produktpass?

Byggebransjen er ikke klare for digitale produktpass akkurat nå, men vi har verdens beste forutsetninger for å bli klar med det digitale utgangspunktet næringen har i NOBB-plattformen.

Det korte svaret på spørsmålet er «nei, byggebransjen er ikke klare per i dag».
Det ville egentlig vært rart om vi var klare, fordi EU som er drivkraften bak digitale produktpass er ikke i mål med å definere alle detaljene for hvilke komponenter eller kriterier et digitalt produktpass faktisk skal bestå av. 

Hvorfor trenger vi digitale produktpass?

Vi er mange som klør i tastaturet etter å komme videre med utviklingen mot DPP. Heldigvis er det fremdrift og det er uklokt om du som i dag selger en byggevare i Norge tar livet med ro over en ny kopp kaffe i sakens anledning.

Alle som skal selge en byggevare i EU og EØS vil bli avkrevd et digitalt produktpass per produkt. Det vil si at skal du selge en vare i Norge i fremtiden må du ha DPP, uavhengig av hvor varen er produsert. Dette treffer betongprodusenten i Finnmark, møbelprodusentene på Mørekysten, stålvirksomheten som importerer og videreselger stål i Oslo, eller den lille trevareprodusenten i Agder.

DPP skal bidra til det grønne skiftet. Som kjøper vil vi få økt transparens om hva produktet består av, dets klimaavtrykk og at det oppfyller alle krav. Innenfor og mellom offentlige instanser skal effektiviteten økes i oppfølging av produsentenes compliance. Eksempler er bruk av lovlige stoffer, toleranseverdier og sertifiseringer.

En prosjekterende, en innkjøper eller en tilsynsmyndighet bruker mye tid på innhenting og tolkning av produktinformasjon. Hvis all denne informasjonen var tilgjengelig etter én standard, på ett format og maskinlesbart, bør dette gå like raskt som et søk på nettet. Riktignok i systemløsninger for formålet.

Prosessen med digitale produktpass går fremover

Et forsøk på å forstå utviklingen av standardene og digitale produktpass gjør hvermannsen motløs. Per nå trenger vi ikke vite mer enn at det dreier seg om:

1. Å definere hva som skal være de felles harmoniserte standardene hver produktfamilie skal dokumenteres i henhold til i hele EU.
2. Hva som skal være standarden for utveksling av informasjonen maskinelt.

I den senere tid har det kommet mange gode avklaringer fra EU. Seks av åtte standarder er tilgjengelige for DPP-systemet, altså hvordan den maskinelle utvekslingen skal skje. DPP registeret er lansert for prøvekjøring. Produsenter av byggevarer kan registrere seg som «økonomisk aktør» i EUs systemer, og spillere som ønsker å være tjenesteleverandører i det nye økosystemet kan kvalifisere seg for å bli det.

Er vi i enden av tunnelen? Ikke helt. Arbeidet med å lage harmoniserte standarder per produktfamilie tar tid. Et viktig spørsmål mange venter på er om DPP-et kun skal finnes på produktmodellnivå, eller også på batch-nivå. Eller til og med ned på det enkelte håndfaste objektet. Dette påvirker kompleksiteten i systemløsningene som må på plass for maskinell utveksling av informasjonen.

Svaret kommer i utviklingsarbeidet av produktdokumentasjonsstandarden per produktgruppe. Gjenbruksprodukter introduserer umodne problemstillinger blant annet omkring produktets restegenskaper. Derfor er ikke dette fokus for EU foreløpig.

Norge er langt fremme sammenliknet med Europa

Den virkelig gode nyheten er at Norge er verdensledende på strukturert og standardisert informasjon om byggevarene. Europeiske kollegaer hever øyebrynene når de erfarer hvilken databredde om norske byggevarer som deles maskinelt i sannsynligvis hundretusenvis av transaksjoner daglig.

Vi har kontroll på unike produktidentifikatorer, produktets egenskaper, sertifiseringer og deklarasjoner, detaljert logistikkinformasjon, sikkerhetsdatablader, markedsinformasjon, og selvsagt klimadata. Og, vi kan vise til at kvaliteten på produktdataene er unikt høy. Antakeligvis kan ikke noe annet land vise til høyere dekning av EPDer (klimadeklarasjoner) for byggevareprodukter.

Dette viser at byggenæringen i Norge har gode forutsetninger for å tilpasse seg kravene rundt DPP. Antakeligvis har vi det meste av produktdataene som kreves, de er strukturerte, de er standardiserte, og de utveksles allerede maskinelt. Men produktdataene må trolig tilpasses en smule for å møte kravene i de nye standardene for DPP.

Veien videre for digitale produktpass

Batterier omfattes av DPP 18. februar 2027. Første byggevare blir sement og gjelder fra i februar 2028. Deretter lanseres standardene suksessivt, og nye produktfamilier treffes fortløpende i årene som kommer.

Digitale produktpass er som internett i startfasen, dette går ikke over. Når DPP økosystemet i sin spede begynnelse starter å fungere, vil det som med andre teknologiske paradigmeskifter tenne gnisten til å finne nye anvendelsesområder og utvides i omfang.

Mitt beste råd til alle som selger et produkt i Norge og EU, og som planlegger å fortsette med det; begynn å bry deg om digitale produktpass allerede i dag. Spesielt hvis du ikke har produktdataene dine digitalisert, strukturert og maskinlesbare, og i en egnet plattform i markedet. Les enkle artikler, følg med på streams fra Arendalsuka, delta på webinarer når de dukker opp.

Selv deler jeg denne punktlisten til bransjefolk som spør oss om konkrete råd:

1. Definer hvilken rolle produktdata har i å skape inntekter og å redusere kostnader i virksomheten. Horisontalt og vertikalt.
2. Sikre at det det er definert hva som er alle grunndataelementene for å beskrive og dokumentere produkter i virksomheten
3. Sett måltall for produktdatakvalitet og forventninger til oppdateringstempo av dataene
4. Definer i hvilket system de enkelte grunndataelementene mastres og hvordan måling av datakvalitet skal skje
5. Bestem ansvaret for produktdata, nødvendige operative roller, og samspillet mellom forretning, produksjon og IT
6. Skisser prosesser for operativ grunndataforvaltning, styring basert på grunndata, samt kontinuerlig videreutvikling
7. Legg aksjonerbar plan for å driftsette maskin-til-maskin utveksling av produktdata med samhandlingspartnere
8. Bygg erfaring med produktdatastyring og skap basis for å definere neste nivå når DPP-reglene for deres produktfamilier blir kjent fra EU

Så hvor står vi?

Konklusjonen er derfor todelt. Nei, byggenæringen er ikke klar for digitale produktpass i dag, og det kan vi ikke være så lenge EU selv fortsatt jobber med å spikre standardene.

Men det betyr ikke at vi skal sitte stille og vente. Norge har et forsprang de færreste land i Europa kan matche, vi har allerede kulturen, systemene og disiplinen for strukturert produktdata på plass. Det er et solid utgangspunkt for å bygge konkurransefortrinn. Dem som ikke tilfredsstiller kravene til DPP nektes markedsadgang.

De neste årene vil vise hvem som har brukt tiden godt. Sement er førstemann ut i 2028, og flere produktfamilier følger fortløpende etter. Bedriftene som begynner arbeidet med datakvalitet, ansvarsfordeling og maskin-til-maskin-utveksling nå, vil oppleve overgangen som en justering – ikke en krise. De som venter til standardene er 100 % klare, risikerer å stå igjen med et prosjekt som skulle vært løst for lenge siden.

Digitale produktpass kommer, uansett tempoet på EUs regelverksarbeid. Spørsmålet er ikke om byggenæringen skal bli klar, men om vi i Norge bruker forspranget vårt til å bli først.

 

Dette innlegget ble publisert under «Meninger» på Bygg.no 7. august 2026. Det er skrevet av Mikkel Nielsen, adm.dir. Norsk Byggtjeneste AS som et svar på innlegget til Stig Morten Lyse på Bygg.no 6. august 2026, der han stiller spørsmål om byggebransjen er klar for digitale produktpass (DPP). 

Les innlegget til Stig Morten Lyse på bygg.no