Når tallene må stemme:

– Én centimeter kan stoppe logistikkflyten

Døren inn til Coops sentrallager på Langhus røper lite om dimensjonene som venter. Vi går gjennom én hall. Så en til. På et 50.000 kvadratmeter stort anlegg flyttes varer i et tempo som ikke gir rom for avvik.

I den innerste hallen løfter et robottårn en grill rundt 20 meter til værs før den plasseres på rett sted. Transportbånd går i flere nivåer, høyt og lavt, på kryss og tvers. Pakker glir videre til plukk og samling – til butikk eller direkte til kunde.

Alt hviler på tall: mål, vekt og pakningsinformasjon. Hvordan varen er pakket – fra enhet til kartong og pall. Hvor mange som ligger i hver pakning, og hvor mange lag det er på pallen. Når noe mangler eller ikke stemmer, kan flyten forringes. I automasjonen kan det stoppe helt opp.

– Når dataene ikke stemmer, tar det lengre tid å få varene gjennom. Det kan høres lite ut, men det betyr at varer kommer senere ut i butikk. Og når det er sesongvarer, kan timingen være halve salget for både oss og leverandøren, sier Henning Røberg, prosjektleder logistikk.

Forpakningskontrollør Øivind Sliper jobber med masterdata og ser hvor det oftest svikter.

Les mer om NOBB

– Vi savner først og fremst at dataene er komplette og konsistente på tvers av pakningsnivåene. Det kan være bra på ett nivå, men mangle på et annet. Da blir det vanskelig å få det til å henge sammen, sier han.

Sammen peker de på én gjentakende flaskehals: stamdata som ikke stemmer.

Produktvariasjon krever presisjon

Fra Langhus leverer Coop til alle kjeder, inkludert netthandel. Spennet er stort – fra containervis med byggevarer til små enkeltordre.

– Hva som avgjør hvor varene skal gjennom lageret, er forpakning, mål, vekt og palletering. Det er dataene som bestemmer flyten, sier Røberg.

Feil data betyr mer manuelt arbeid.

– I automasjonsdelen vil det stoppe. Sensorer fanger avvik, og så må vi finne ut hva som er galt.

I tillegg til flyt på lageret er riktige data på forpakninger også vesentlig for optimal plassutnyttelse ute i butikk og automatisk varesupplering fra sentrallager.

Avvik kan ramme leverandørene

– Hvis det står at det skal være åtte i kartongen, og det kommer seks eller tolv, må det ryddes. Enten pakker leverandøren om, eller så gjør vi jobben og sender regning. Det blir unødvendig arbeid for alle, sier Røberg.

Ofte er det små feil som utløser store konsekvenser: noen centimeter feil, byttede mål eller manglende pakningsnivåer. Når én vare stopper, påvirker det flyten rundt den.

For leverandørene betyr det mindre støy, færre avvik, færre krav og færre hastesaker.

Et konkret eksempel fra Coop viser hvorfor dette treffer: Da en kjent leverandør ble flyttet fra direktelevering til butikk og inn på sentrallager, viste det seg at datagrunnlaget i NOBB ikke holdt mål. Resultatet ble en manuell ryddejobb for et stort antall produkter før varene kunne settes i system.

De fem pakningsnivåene må henge sammen

Coop opererer med fem pakningsnivåer – fra forbrukerpakning til pall. Dataene må være komplette og logisk konsistente på tvers av nivåene.

Les også: Når gode produktdata blir en overlevelsesfaktor

– Ofte rakler det på ett nivå, og så mangler sammenhengen, sier Røberg.
I NOBB registreres disse nivåene etter felles bransjestandarder. For Coop er dette ikke teori, men praktisk drift.

«Lag på pall» – detaljen som gjør forskjellen

Et viktig grep nå er krav om antall lag på pall. For når pallen skal inn i høyautomatiserte prosesser, er det ikke nok å vite hvor mange kartonger det er på en pall. Systemene må også vite hvordan pallen er bygget: hvor mange lag, og hvordan lagene er stablet.

« I et lager som er skrudd sammen for flyt, blir gode data en billett inn. Dårlige data blir et hinder som noen må betale for – hver eneste dag  »

– Lag og pakking er utrolig viktig. Da har vi tallene klare og slipper manuelle vurderinger, sier Røberg.

For i småvareautomasjonen – der en depalleteringsløsning kan løfte et helt lag av gangen – er det nettopp laginformasjonen som gjør at maskinen kan jobbe stabilt, likt hver gang, uten manuelle “overraskelser”. Fra mars 2026 blir antall lag på pall obligatorisk i NOBB Leverandør.

– Den tar ett og ett lag. Derfor må vi vite hvor mange lag og hvor mange kartonger som ligger der, sier Røberg om automasjonen.

NOBB som motor

– NOBB er ikke bare en database – det er en felles motor for produkt- og logistikkdata, sier Martin Bondkall som er direktør for kunde, konsept og standard i Byggtjeneste.

– Når mål, vekt og pakningsinformasjon er korrekt og komplett, går vareflyten bedre. God datakvalitet er ifølge Bondkall lik evnen til å automatisere.

Gode data er et konkurransefortrinn

Et sentrallager for byggevarer bygger driften sin NOBB-data. Derfor blir datakvalitet også et felles ansvar: Leverandøren eier mål og vekt. Grossist og handel bygger prosesser på disse.

– Definisjonen på god datakvalitet er om du klarer å automatisere en prosess eller ikke, sier Martin Bondkall.

Coop har ikke satt en eksakt prislapp på dårlig datakvalitet, men Røberg er tydelig:

– Hvis alle data og leveransekvaliteter var i orden, er jeg ganske sikker på at det er tosifret prosent reduksjon i kostnadsnivået i verdikjeden.

Og kanskje er det akkurat det leverandører bør ta med seg: I et lager som er skrudd sammen for flyt, blir gode data en billett inn. Dårlige data blir et hinder som noen må betale for – hver eneste dag.